Gnistrende spor og indre ro

Midtvinters refleksjoner om kropp, ro og velvære

Å skrive dette kjennes riktig nå. Midtvinters. Når dagene er korte, men opplevelsene kan være lange og dype.

Det er noe helt eget med denne tiden på året. Mørket som senker skuldrene. Stillheten som ikke er tom, men fylt av rom. Og så – når snøen ligger kald og gnistrende, og skiene glir lett – følelsen av å være helt til stede i kroppen.

For meg har vinteren alltid handlet om mer enn trening. Den handler om bevegelse som får pusten til å falle på plass. Om rytme. Om å kjenne at kroppen jobber med meg, ikke mot meg. Lange turer i rolig tempo, der tankene får vandre fritt, eller lande helt. Der hvert stavtak og hvert fraspark blir en form for meditasjon i bevegelse.

Bevegelse er ikke bare noe vi gjør for å bli i bedre form. Det er en måte å ta vare på oss selv på – mentalt og fysisk. Når teknikken sitter, når kroppen beveger seg lett, forsvinner mye av motstanden. Det som før føltes tungt, blir lystbetont. Mestringen kommer før kondisjonen, og nettopp derfor får vi lyst til å gå ut igjen. Og igjen. En god sirkel.

Samtidig er dette også tiden for hvile. For varme dusjer etter kalde turer. For ull, te, rolige morgener og tidlig kveldsro. For små øyeblikk av mindfulness – enten det er noen minutter med stillhet, pust, eller bare det å sitte og se på snøen som faller. Velvære er ikke luksus. Det er vedlikehold.

Jeg merker hvor viktig denne helheten er for meg nå. Bevegelse, mindfulness og velvære henger sammen – de bærer hverandre. Når jeg tar vare på kroppen, blir det lettere å være til stede. Når jeg er til stede, blir bevegelsen mer meningsfull. Når jeg gir meg selv rom for hvile, har jeg mer å gi videre.

Derfor har jeg også brukt litt tid på å oppdatere hjemmesiden min - sirihalle.no. Ikke fordi det er det viktigste – men fordi den nå speiler det som faktisk er viktig for meg. Helheten. Balansen. Gleden i bevegelse, roen i naturen, og respekten for kroppen vi lever i.

Midtvinters er ikke en pause fra livet. Det er en invitasjon til å leve litt dypere. Litt roligere. Litt mer ekte.
Og kanskje møtes vi der ute – i sporet, i stillheten, i bevegelsen. ❄️✨