Hver eneste nyttårsaften setter mange seg mål om å trene mer i året som kommer. Men det er ofte lettere sagt enn gjort. Mange sliter med å komme i gang, og andre sliter med å holde treningen ved like. Så hva bør man gjøre? 

Det er viktig å være realistisk og åpne året uten forventninger om å finne den magiske oppskrifta på resultater.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta det lange steget over «dørstokkmila» og sette i gang. Sett deg mål som er mer relatert til valg og livsstil, fremfor resultat.

Det å bare ha fokus på for eksempel å gå ned i vekt, er lite klokt. Det gjør at det er lett å bli unødvendig streng mot seg selv, og minsker dermed sjansene for å få til en varig endring.

Ikke still for høye krav

Mange begynner å trene etter nyttår, for så...

TRENINGSRÅD FREMOVER FRA MARATON-VINNEREN
Fra nå og frem til jul vil Marthe Katrine Myhre gi deg en god treningsøkt som hun vil at du skal gjennomføre i løpet av uken. Marthe har igjen, nå i høst vunnet Oslo Maraton og er trener både i Learn2Run og Learn2Ski. 
Følg med fremover!

Over til Marthe Katrine:
Den ukentlige økten passer for deg uansett hvilken form du er i, uansett treningsbakgrunn og uansett mål med treninga. Gjennomfør økta enten om du går, sykler, svømmer, går på ski, løper eller ror på romaskin.
Kjør på!

Den norske vinteren er høysesong for langrenn. For dem som primært trener for å bli bedre til å løpe, kan det gi gode resultater å kombinere løpetrening med langrenn om vinteren.

Sammenlignet med løping er langrenn en mindre belastende treningsform for ledd og muskulatur. Dette gjør at man kan trene økter med lang varighet på en skånsom måte for kroppen.

Langrenn som treningsform aktiviserer muskulatur i hele kroppen. Dette gir god effekt på både utholdenheten og muskelstyrken. Langrenn er en effektiv treningsmetode for å styrke stabiliseringsmuskulaturen i mage og rygg, som er viktig muskulatur for alle idrettsutøvere – uavhengig av idrett.

Som løper vil man med langrennstrening kunne utvikle en god utholdenhetsbase, samtidig som man sparer beina for belastning og styrker viktig stabiliseringsmuskulatur. For å gjøre langrennstreningen mest mulig...

Tidligere så vi ofte at flere av de beste langrennsløperne i verden var bedre i klassisk enn i skøyting og motsatt.

I dagens moderne langrenn er det ofte de samme løperne som preger den øverste delen av resultatlistene uansett stilart.

Større variasjoner tidligere

– For noen år siden krevde skøyting litt mer muskelstyrke enn klassisk. Med mer staking i klassisk er denne forskjellen så å si utliknet, forteller Audun Svartdal.

Audun vet absolutt hva han snakker om. Han har vært ansatt i Olympiatoppen som teknikkansvarlig og har hjulpet mange av landets fremste langrennsløpere og skiskyttere.

– All kapasitet er spesifikk. For å bli bedre må en trene på alle teknikker i alle typer terreng og i alle intensitetssoner.

– Alt i alt handler det om å forbedre det en behersker best og ta ekstra tak i de svake sidene, sier Svartdal.

– I tillegg er det utrolig viktig...

Det er fullt mulig å ta et helt vanlig skipar og rubbe opp hvis en møter på problematisk føre. Er det flere par i skiparken blir resultatet best med ei ski som er ment for kaldt føre.

Det er flere ganger brukt vanlige ski på rubbeføre i skirenn, forteller skismører og glidansvarlig for skilandslaget, Ronnie Frydenlund Hansen.

Sandpapir eller plansliper for den erfarne

Framgangsmåten er enkel og en god måte å få gode ski på ekkelt kladdeføre rundt 0 grader.

Pusse opp smøresonen med sandpapir med korning 40. Er smøresonen merket opp med streker er det den andre streken foran bindingen til mist under hælen. Puss i sirkelmønster.
2. Når dette er gjennomført er det samme prosedyre med sandpapir med korning 60.

3. Dette siste steget er siste finish med sandpapir med korning 80.

Guttene i smøretraileren bruker ofte plansliper på dette arbeidet og er...