La deg inspirere . .

Mange supermosjonister trener for mye på høy intensitet. Mange legger lista litt for høyt og får ikke igjen for all innsatsen de legger ned.

Trening med høy intensitet er viktig for å få bedre kondisjon, men problemet er at dersom du gjør det for ofte klarer ikke kroppen å restituere mellom hver økt og fremgangen vil utebli.

Studier viser at eliteutøvere i utholdenhetsidretter kun gjennomfører 10-15 prosent av trenigen med høy intensitet og resten rolig. Dersom du ikke trener så ofte kan du godt trene med høy intensitet hver gang, men trener du ofte er det viktig å tenke på å få nok restitusjon mellom de harde øktene.

En eliteutøver gjennomfører kanskje 100-150 timer med hard trening i løpet av et år. Er du en vanlig mosjonist som trener 4-5 timer i uka vil dette tilsvare 200-250 timer i året. Trener du med...

Styrketrening for en bedre opplevelse i skiløypa

Suksess i langrennsløypa dreier seg forenklet om to ting: å gå fortest mulig – samtidig som du bruker minst mulig krefter.

Har du god utholdenhet og riktig teknikk, ligger du allerede godt an. Men god teknikk, krever at kroppen har både styrke, balanse og koordinasjon for å gjøre de riktige bevegelsene i skisporet. Derfor er spesielt er styrke i overkropp, bein og stabiliseringsmusklatur helt avgjørende for at du skal få farta opp – og pulsen ned!

Fortsatt ikke overbevist om at det er lurt å ta en tur i vektrommet? Her er noen argumenter til:

I staking brukes grovt sett følgende muskler:

• Alle muskler rundt skulderpartiet
• Albuestrekker
• Brede ryggmuskel
• Magemusklene
• Hoftebøyer

 I diagonalgang brukes musklene som er nevnt ovenfor, samt:

• Musklene på baksiden av leggen
• Hoftestrekkere
• Knestrekkere
• Ryggstrekkere

Når sola...

Hva har egentlig VO2 maks å si for prestasjonsevnen din? 

Oksygenopptak (VO2) er IKKE hvor mye luft du klarer å trekke inn i lungene, slik mange tror. Dette kalles ventilasjon. 

Oksygenopptaket (VO2) representerer hvor mye oksygen du forbruker i kroppens celler.

Oksygenopptaket (VO2) sier noe om hvor mye energi (ATP)du kan levere til musklene.

Dette fordi:        

GLUKOSE + O2                        

 H2O + CO2 + ATP (energi)

Jo mer oksygen du kan tilføre denne prosessen, jo mer energi kan du levere til musklene. Dette er fordi O2 er som oftest den begrensende faktoren i denne likningen.

Maksimalt oksygenopptak (VO2 maks), betegner hvor mye O2 som forbrukes når du utnytter hele kapasiteten du har til å kjøre denne forbrenningsprosessen.

Sagt på en annerledes måte:  

VO2 maks er et...

Langturer og intervalltrening med staver er kanskje den mest effektive treninga som finnes. Uansett vær og føre lar denne typen trening seg gjennomføre.

Når du skal trene langturer eller intervaller er det en stor fordel å bruke staver, spesielt nå på høsten og i alle fall for de som planlegger en del skiturer til vinteren.

Stavene gjør at du får brukt hele kroppen, og resultatet er en mye bedre treningseffekt. Grunnen er enkel – du bruker både bein og armer samtidig.

Du kan gå med staver, løpe med staver, trene elghufs og sprettende skigang. 

Stavene bør være av den lengden der du har omtrent 90 grader vinkel i albueleddet når du står på flatmark. Det vil si 5-10 centimeter kortere staver enn de du bruker når du går klassisk langrenn.

Gå med staver

Når du skal gå med staver, er det veldig viktig at du bruker armene...

Hver eneste nyttårsaften setter mange seg mål om å trene mer i året som kommer. Men det er ofte lettere sagt enn gjort. Mange sliter med å komme i gang, og andre sliter med å holde treningen ved like. Så hva bør man gjøre? 

Det er viktig å være realistisk og åpne året uten forventninger om å finne den magiske oppskrifta på resultater.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta det lange steget over «dørstokkmila» og sette i gang. Sett deg mål som er mer relatert til valg og livsstil, fremfor resultat.

Det å bare ha fokus på for eksempel å gå ned i vekt, er lite klokt. Det gjør at det er lett å bli unødvendig streng mot seg selv, og minsker dermed sjansene for å få til en varig endring.

Ikke still for høye krav

Mange begynner å trene etter nyttår, for så...

TRENINGSRÅD FREMOVER FRA MARATON-VINNEREN
Fra nå og frem til jul vil Marthe Katrine Myhre gi deg en god treningsøkt som hun vil at du skal gjennomføre i løpet av uken. Marthe har igjen, nå i høst vunnet Oslo Maraton og er trener både i Learn2Run og Learn2Ski. 
Følg med fremover!

Over til Marthe Katrine:
Den ukentlige økten passer for deg uansett hvilken form du er i, uansett treningsbakgrunn og uansett mål med treninga. Gjennomfør økta enten om du går, sykler, svømmer, går på ski, løper eller ror på romaskin.
Kjør på!

Den norske vinteren er høysesong for langrenn. For dem som primært trener for å bli bedre til å løpe, kan det gi gode resultater å kombinere løpetrening med langrenn om vinteren.

Sammenlignet med løping er langrenn en mindre belastende treningsform for ledd og muskulatur. Dette gjør at man kan trene økter med lang varighet på en skånsom måte for kroppen.

Langrenn som treningsform aktiviserer muskulatur i hele kroppen. Dette gir god effekt på både utholdenheten og muskelstyrken. Langrenn er en effektiv treningsmetode for å styrke stabiliseringsmuskulaturen i mage og rygg, som er viktig muskulatur for alle idrettsutøvere – uavhengig av idrett.

Som løper vil man med langrennstrening kunne utvikle en god utholdenhetsbase, samtidig som man sparer beina for belastning og styrker viktig stabiliseringsmuskulatur. For å gjøre langrennstreningen mest mulig...

Tidligere så vi ofte at flere av de beste langrennsløperne i verden var bedre i klassisk enn i skøyting og motsatt.

I dagens moderne langrenn er det ofte de samme løperne som preger den øverste delen av resultatlistene uansett stilart.

Større variasjoner tidligere

– For noen år siden krevde skøyting litt mer muskelstyrke enn klassisk. Med mer staking i klassisk er denne forskjellen så å si utliknet, forteller Audun Svartdal.

Audun vet absolutt hva han snakker om. Han har vært ansatt i Olympiatoppen som teknikkansvarlig og har hjulpet mange av landets fremste langrennsløpere og skiskyttere.

– All kapasitet er spesifikk. For å bli bedre må en trene på alle teknikker i alle typer terreng og i alle intensitetssoner.

– Alt i alt handler det om å forbedre det en behersker best og ta ekstra tak i de svake sidene, sier Svartdal.

– I tillegg er det utrolig viktig...

Det er fullt mulig å ta et helt vanlig skipar og rubbe opp hvis en møter på problematisk føre. Er det flere par i skiparken blir resultatet best med ei ski som er ment for kaldt føre.

Det er flere ganger brukt vanlige ski på rubbeføre i skirenn, forteller skismører og glidansvarlig for skilandslaget, Ronnie Frydenlund Hansen.

Sandpapir eller plansliper for den erfarne

Framgangsmåten er enkel og en god måte å få gode ski på ekkelt kladdeføre rundt 0 grader.

Pusse opp smøresonen med sandpapir med korning 40. Er smøresonen merket opp med streker er det den andre streken foran bindingen til mist under hælen. Puss i sirkelmønster.
2. Når dette er gjennomført er det samme prosedyre med sandpapir med korning 60.

3. Dette siste steget er siste finish med sandpapir med korning 80.

Guttene i smøretraileren bruker ofte plansliper på dette arbeidet og er...