Hvorfor trener mest rolig?

Intensitetssone 1 er den roligste treningssonen. Pulsen ligger lavt, pusten er lett, og du kan prate uanstrengt i hele setninger. Mange synes det føles nesten for lett, men det er nettopp derfor sone 1 er så viktig.

I denne sonen kan du trene mye uten å slite deg ut. Du bygger en solid utholdenhetsgrunnmur, kroppen lærer å bruke fett som drivstoff, og du restituerer faktisk bedre etter harde økter. I tillegg har du overskudd til å jobbe med teknikken din – enten det er på ski, i løping eller i kajakk.

Forskjellen på sone 1 og sone 2

Sone 2 er litt hardere, og mange havner ubevisst der. Pulsen er høyere, pusten tyngre, og det blir akkurat såpass krevende at det verken er skikkelig restitusjon eller effektiv intervall. For mosjonister blir det ofte en “mellom-sone” som gir lite utvikling. Det er derfor de fleste topputøvere er nøye med å holde igjen og virkelig trene rolig når det skal være rolig.

Hvor mye bør du trene i sone 1?

For mosjonister er det lurt å legge 60–80 % av treningen i sone 1. For topputøvere er andelen gjerne enda høyere. Hele poenget er balansen: mye rolig, litt hardt, og nesten ingenting midt i mellom.

Hvordan kjenne igjen sone 1?

• Pratetest: Du kan snakke i hele setninger.

• Pulsklokke: Ligger typisk på 50–65 % av makspuls.

• Følelse: Oppleves lett, som 2–3 på en skala fra 1–10.

Min erfaring som utøver

Da jeg selv satset – i begge mine karrierer – trente jeg enormt mye i sone 1. Mange sa jeg var flink til å trene rolig, og det stemmer nok. Jeg har alltid likt å gå rolig og bruke tiden.

Et spesielt minne er fra høydetreningssamlingene i Val Senales. Der var det avgjørende å holde pulsen lav på de rolige turene. Noen hadde en tendens til å gå litt for fort, og det ble avslørt på laktat-prøvene oppe på breen – verdiene var altfor høye på det som skulle være en enkel tur. Noen av de ivrigste landslagsherrene ble de sendt ut på en “strafferunde” i rolig tempo sammen med meg, eller bare "truet" til det😃😃. For meg var det bare en helt vanlig kose-tur sone 1, men for dem ble det en påminnelse om hvor viktig det er å faktisk holde igjen når planen er rolig trening.

Det var denne gjengen som passet på oss. De tok laktattester og sørget for at vi ikke gikk for fort. Tenk så viktige de var for oss. For hver runde møtte vi denne gjengen. Vi gikk og gikk -runde på runde i 2-4 timer, hver eneste dag. Helt rolig. Så endelig ved passering, så kunne vi tulle og tøyse med disse tre:
Erlend Hem, Elisabeth Edvardsen fysiologer og testere på Toppidrettssentret begge to (de pleide å kjøre store biler ned gjennom Europa hver gang vi skulle nedover; Med tredemøller, brunost, birkebeinerbrød, osv. 

Jeg husker jeg kom tilbake til Val Senales 12 år etter og trodde mye var forandret. Alt var likt, ja, også disse tre sto fortsatt oppe på breen! Herlig. Tusen takk for at dere er så kule 💙