La deg inspirere . .

Løpesesongen er veldig på hell og flere av dere tenker sikkert mer på ski og vinteren enn løpesko. Vi er i starten av november og mange sliter litt med å tenke neste år og hva som skjer til våren. Hva med allerede nå å sette deg et mål om å løpe Sentrumsløpet eller en annen 10 kilometer konkurranse til våren litt raskere enn du har klart før?

Det går helt fint å løpe på vinteren og mange trekker også inn på ei løpemølle. Så her kommer noen tips til trening du kan gjennomføre om du ønsker å løpe mila på under 40, 50 eller 60 minutter.

Om du vil løpe 10 kilometer på 60 minutter kan det holde med 2-3 treningsøkter i uka. Den bør imidlertid inneholde en løpetur på 10-12 kilometer, intervalløkt i form av 1000-meter drag (f.eks. 4-5 x 1000 meter) og ei...

Ny økt fra Maraton-vinneren: Marthe Katrine Myhre:

Her kommet jeg med en ny anbefaling til dere alle i uke 44. Håper forrige ukas økt ble gjennomført og at dere fikk dere en fin lita hardøkt med god følelse etter på. Tenk at jo flere økter dere får inn etter hvert, jo bedre blir formen. Er ikke det supert? Møt november fremadrettet!

Ny økt dere kan gjøre uansett form, uansett treningsbakgrunn og uansett mål med treninga. Gjennomfør økta enten om du går, sykler, svømmer, går på ski, løper eller ror på romaskin.

Kjør på!

# Oppvarming 10-15 minutter. Sørg for å bli varm. Øk gjerne farten litt mot slutten av oppvarminga slik at pulsen går litt opp.

# Intervall: Uansett bevegelsesform - intervalldrag 3-8 x 1000 meter. Pause 1,5 minutt. Åpne pent og øk farten etter hvert. Tøff økt...

TRENINGSRÅD FREMOVER FRA MARATON-VINNEREN
Fra nå og frem til jul vil Marthe Katrine Myhre gi deg en god treningsøkt som hun vil at du skal gjennomføre i løpet av uken. Marthe har igjen, nå i høst vunnet Oslo Maraton og er trener både i Learn2Run og Learn2Ski. 
Følg med fremover!

Over til Marthe Katrine:
Den ukentlige økten passer for deg uansett hvilken form du er i, uansett treningsbakgrunn og uansett mål med treninga. Gjennomfør økta enten om du går, sykler, svømmer, går på ski, løper eller ror på romaskin.
Kjør på!

I sone 5 trener en opp mot makspuls. Her kan mye solid konkurransetrening og formtoppingsøkter gjøre at formen løfter seg et hakk eller to.

Trening i denne sonen skal gjøre litt vondt. Både armer og bein oppleves som blytunge etter hvert. Olympiatoppen har sin sone 5 mellom 92%-100% av din maksimale hjertefrekvens.

Makspulsen din er ikke trenbar, den er som den er. Det du kan påvirke er hvor mye blod hjertet pumper per slag. Det gjør du best i denne sonen.

Deles i to grupper

Her vil du også forbedre det maksimale oksygenopptaket. Du vil utvikle din anaerobe utholdenhet, altså hvor lenge du klarer å holde ut med melkesyre i beina, og hvor effektivt kroppen din klarer å omdanne energi uten tilstrekkelig med oksygen.

Anaerob trening i sone 5 kan deles inn i to grupper:

# Anaerob produksjonstrening

# Anaerob toleransetrening

Ved anaerob toleransetrening trener du i en fart som er like under din maksimale fart og...

I Sone 4 trener du så hardt at kroppen produserer en del melkesyre. Tiden du kan trene i denne sonen før du stivner er begrenset. Trening i sone 4 er ofte intervallpreget eller tøffe distanseøkter.

En viktig del av treninga

Trening i sone 4 påvirker det maksimale oksygenopptaket og hjertets maksimale slagvolum – to viktige egenskaper i all utholdenhetsidrett. På sikt hever du farten du klarer å holde før du begynner å produsere melkesyre.

For å få best kvalitet på økta, bør pausene være lange nok til at du rekker å få ned pulsen før starten på neste drag. Varigheten på dragene kan være mellom 1–5 minutter. Jo lengre drag, desto lengre pause.

Sone 4 vil ofte være konkurransefarten i store deler av ulike konkurranser. Trener du mot en konkurranse, bør øktene i sone 4 være så lik konkurransefarten som mulig.

...

Sone 3 er sonen som skiller mellom aerob og anaerob trening. Øvre grense for sone 3 er den høyeste farten du kan holde hvor kroppen produserer mindre melkesyre enn den fjerner fra musklene. Dette skillet kalles anaerob terskel.

Bedre arbeidsøkonomi

Her påvirker du din aerobe kapasitet bra. Altså evnen til å trene på relativt høy intensitet med tilstrekkelig oksygen. I denne sonen trener du like under eller på din terskel. Det vil si at du eliminerer like mye melkesyre som du produserer, du stivner ikke.

Maks oksygenopptak øker, men det er arbeidsøkonomi og terskelfarten som øker mest.

Trening i sone 3 påvirker hjerte- og lungekapasiteten og den perifere utholdenheten i musklene dine, dersom om varigheten på økten er lang nok. Når du trener mye i sone 3 vil du forbedre evnen til å holde høy fart over lengre tid, uten å bli stiv.

Variasjon er viktig

Holder du deg...

Sone 2 har veldig mange likhetstrekk med sone 1. Du forbrenner hovedsakelig fett i denne sonen. Treninga gjennomføres som sammenhengende økter, det vil si langtur på ski, løp eller sykkel. For å nevne noen. Intensiteten skal være såpass lav at du kan prate underveis.

Hjertefrekvensen i denne sonen er fra 73%-82%, i følge Olympiatoppen sin intensitetsskala for utholdenhet. Moderat langkjøring er et eksempel på trening i denne sonen. Varigheten er vanligvis fra 30 minutter og opp til 3 timer.

Farten er høyere, så den muskulære belastningen er noe større enn ved trening i sone 1. Derfor er ikke sone 2 restitusjonstrening. Med lang nok varighet på økta vil du også i sone 2 utvikle kapillærårenettverket. Jo bedre kapillærårenettverket ditt er utviklet, jo mer energi klarer musklene dine å omdanne.

Blir bedre på lengre distanser

Øvre...

Rolig langtur er et kjent begrep innen utholdenhetstrening, men den faktiske effekten av rolig langtur er kanskje ikke fullt så kjent for alle. Begrepet rolig langtur kommer naturlig nok av lang lengde og relativt lav intensitet, den såkalte sone 1.

Finn din makspuls

For å finne ut hvilke soner som er riktig for hver enkelt, er det mest riktig å finne sin egen makspuls. Å finne den høyeste pulsen du klarer krever at man presser seg maksimalt, og det er ikke behagelig.

Makspuls, eller maksimal hjertefrekvens er det høyeste antall slag hjertet kan slå, for eksempel i et minutt. Makspulsen er bestemt fra fødselen av, synker noe med økende alder og er ikke trenbar.

I følge Olympiatoppen beregnes sone 1 som en treningsintensitet på mellom 60 – 72 % av makspuls. Merk at intensiteten er lav, men ikke altfor lav. Selv om det skal være fullt mulig å holde enn uanstrengt samtale i sone 1, så...

For å vite om du er i riktig intensitetssone, kan bruk av pulsklokke være et nyttig verktøy. Du har imidlertid ingen bruk for en slik klokke for å styre treningen din, hvis du ikke samtidig tar en makspulstest.

Makspulsen sier ingenting om formen – eller prestasjonsevnen – din. Den er heller ikke trenbar. Makspulsen er individuell og har en tendens til å synke etter hvert som du blir eldre. To like gode løpere kan for eksempel ha helt forskjellig makspuls.

Vi vil likevel anbefale at du manner deg opp – og tar testen manuelt. Det er en tøff test, men den tar kort tid. Du kan også ta testen i en testlab.

Slik tar du en makspulstest

Varm godt opp – fortrinnsvis i den bevegelsesformen som du skal trene med pulsklokke i – for eksempel langrenn
Finn en relativt slak motbakke som tar cirka ett minutt å gå opp. Jogg/løp denne opp to ganger i intensitetssone 4. Jogg rolig ned...

Den norske vinteren er høysesong for langrenn. For dem som primært trener for å bli bedre til å løpe, kan det gi gode resultater å kombinere løpetrening med langrenn om vinteren.

Sammenlignet med løping er langrenn en mindre belastende treningsform for ledd og muskulatur. Dette gjør at man kan trene økter med lang varighet på en skånsom måte for kroppen.

Langrenn som treningsform aktiviserer muskulatur i hele kroppen. Dette gir god effekt på både utholdenheten og muskelstyrken. Langrenn er en effektiv treningsmetode for å styrke stabiliseringsmuskulaturen i mage og rygg, som er viktig muskulatur for alle idrettsutøvere – uavhengig av idrett.

Som løper vil man med langrennstrening kunne utvikle en god utholdenhetsbase, samtidig som man sparer beina for belastning og styrker viktig stabiliseringsmuskulatur. For å gjøre langrennstreningen mest mulig...